Dytt.no

På jobben har vi deltatt på en skrittkonkurranse et par ganger tidligere. Dette er en nasjonal konkurranse i regi av Dytt.no og er åpane for alle som ønsker. Målet er å få flest mulig skritt pr dag, men en kan gjøre mange forskjellige aktiviteter enn bare å gå. Feks en sykkeltur i moderat tempo gir x antal skritt pr minutt. Dette legges så inn i en tabell og med forskjellige aktiviteter pluss tallene fra skrittelleren får en en total pr dag. Dette regnes så om til et snitt gjennom alle dagene konkurransen varer. Denne gangen skal en følge i fotsporene til Amundsen mot polpunktet i antarktis, en strekning på ca 400km. Siden jeg hadde en lang treningsøkt morgenen konkurransen startet havnet jeg helt øverst på listen. Iom at jeg ikke har fått trent såmye jeg skulle ønsket de siste månedene gjorde plasseringen til at jeg har fått opp motivasjonen og har nå rundt 15-16 timer effektiv trening i uken og ligger fortsatt høyt opp på Dytt.no listen, i dag som nummer 3.

Nyttårsløpet i Fredrikstad

Mitt første nyttårsløp noensinne gikk i Fredrikstad 31. januar. Normalt har jeg lagt løpeskoene på hylla lenge før vinteren har satt inn. Det har ikke blitt så mye løping egentlig denne høsten og vinteren. Dytt.no og ultraintervallen i november tok nok litt av kreftene mine og en skade i foten gjorde det vanskelig å løpe. Jeg løp derfor 3,3km på drøyt 14 minutter. Ikke helt hva jeg vanligvis løper på en slik strekning, men med ekstra "vinterisolasjon" og lite løpetrening de siste to månedene var jeg likevel ganske fornøyd.

Ultraintervall i Halden

I serien "Geir gjør noe han ikke kan" så ble det jaggu et forsøk på ultraløp også. Ultraløp er vel etter det jeg har forstått løp som er lengre enn vanlig maratondistansen på 42,195 kilometer. Jeg vet ikke helt om et intervalløp klasifiserer helt som et ekte ultraløp, men den totale distansen er uansett langt over maraton med sine 8 x 10 km. Løpet foregikk bare et steinkast unna der jeg bor og skal være det eneste i sitt slag i Norge. Det var helt tilfeldig at jeg ble klar over løpet. Jeg sjekket terminlisten på kondis.no for å se etter sykkelritt eller andre løp i høst som kunne være aktuelt å prøve seg på. Halden ultraintervall gikk altså 2. november og starten gikk fra skolen mine barn går på. 8 x 10km synes å være i lengste laget for en som bare har løpt et maraton tidligere og som møtte veggen etter bare 70km på sykkel (Grenserittet 2013), men hvorfor ikke prøve?
Litt over kl 10 møtte jeg opp på Låby skole i Halden og fikk utlevert startnummer 174. På nummeret stod det "Halden bruløp" og var nummere som arrangøren hadde arvet fra Bruløpet tidligere i år. Tydelig at dette var lavbudsjett. Men for meg spiller det ingen rolle. Heller lite og smått enn stort og upersonlig som Oslo Maraton og Grenserittet kan være. Jeg merket fort at de andre var en litt annen "rase" enn jeg vanligvis møter på mosjonsistkonkurranser. Her var mange ikledd løpejakker fra Romerike Ultraløperklubb og andre hadde t-skjorter med motiver fra tidligere ultraintervaller og andre ultrløp. Flere kjente nok hverandre fra før og praten og latteren hang i lufta. De fleste så godt trente ut og hadde planlagt godt med feltsenger og masse bagger og diverse utstyr. Tydelig at de fleste hadde løpt mer enn den jevne sofasliter. Jeg vet ikke om jeg skilte meg spesielt ut der jeg kom i helt ordinært løpetøy og bare en enkel sovepose og liggeunderlag. Ingen logoer eller andre spor på at jeg hadde gjort noe slikt før. Men jeg ville prøve og se hvor langt jeg kunne komme.
Kl 1200 gikk starten. Jeg la meg i bakerste rekke for ikke å være i veien for de ca 29 ultraløperne som startet. Tempoet var ikke overraskende høyt og jeg tok igjen noen av de som lå før meg, men jeg tenke hele veien på å ta det rolig. 10km går lett, men jeg måtte ikke glemme at første runde bare var en åttendel av løpet. "Ikke overdriv. Ta det heelt rooolig" tenkte jeg. Likevel kom jeg inn på 51 minutter. Da hadde jeg også løpt feil med ca 170m og ligget de siste km sammen med noen som hadde løpt lenger bak. Etter første runde var det å hente barn fra fritidsaktivitet og lage middag og alt hva barn skal ha av oppmerksomhet før jeg igjen sto på startstreken kl 1500 for runde nr 2. Også denne gikk ganske lett. Men på runde fire og fem begynte beina å merke kilometrene. Men med støtte fra min kjæreste og barna som var og heiet på den ene runden gikk også disse rundene helt ok. På første nattrunde kl 0300 var det plutselig mye hardere. Nå var beina skikkelig stive og jeg hade ikke mye krefter igjen. Smerten i leggene var til å ta og føle på. Ikke veldig godt å rulle ut av soveposen kald og litt våt for å ta på seg våte joggesko. Løpe var enda mindre fristende. Men som det ble sagt, sånne løp handler mer om psyke enn kondis og styrke. Så her var det bare å legge fra seg alle primadonnanykker og gjøre sitt beste til tross for at kroppen skriker etter søvn og hvile. Og nå gikk alt så meget tyngre og jeg brukte over timen på tredje siste runde. Litt fordi jeg var stiv men mest fordi jeg ville spare krefter. Men roligere tempo betyr også annen rytme i beina og det var alt annet enn flyt i dette løpet. Så på syvende og åttende runde ga jeg f..n og ga det jeg hadde. Syvende runde løpte jeg med veldig god rytme og tok igjen flere andre løpere og var oppe blant den første tredelen. Siste runde fikk jeg mye støtte av kjæresten som løp sammen med meg og hjalp meg med humør og mot. Også denne runden gikk ganske bra og sammenlagt havnet jeg på 16. plass av totalt 30 startende.
Alt i alt var dette en overraskende god erfaring og allerede dagen etter, selv om beina var nærmest ubrukelige og utrolig vonde, så skannet jeg nettet etter diverse løp i året som kommer. Både ultraløp og triatlon frister veldig. Til uken melder jeg meg på Fredrikstad Triatlon og kanskje er dette en idrett som jeg vil prøve meg mer på. Både sykling og løping og ikke minst svømming som jeg har likt siden jeg var en neve stor. Gleder meg stort til å være med på mange løp og ritt fremover sammen med min kjæreste og motivator.

Takk for støtten Inger Johanne :)

Sykkeltur i høstværet

Nå var det lenge siden jeg hadde en lengre sykkeløkt og i det flotte høstværet som var denne søndagen var det ingen grunn til å sitte inne og stirre i veggen. Ut på tur aldri sur ;)
Runden gikk fra Halden sentrum, rundt Aspern, så via Fossby og tilbake. Samlet var runden på 64 km og jeg brukte hele 2 timer og 51 minutter. Nå skal det sies at det var motvind fra alle kanter denne dagen. Det gjorde det skikkelig tungt å sykle på slettene. Men jeg tror nok manglende sykkeltrening de siste ukene har bidratt til lavere snitthastighet enn tidligere i sommer. Normalt ligger jeg på ca 28-31 km/t i snitt på asfalt og hardpakket grus, men denne gangen var jeg helt nede i 22,4 km/t. Dette lover ikke godt for målet om å sykle 80km i lett terreng på bare åtte minutter ekstra... Men men, det er enda 10 måneder igjen og fortsatt tid til å få trent seg opp :)

Birkebeinerrittet 2014

Da er påmelding for Birkebeinerrittet i boks. Av det jeg har hørt kunne det være vanskelig å få billett og at en måtte sitte parat ved en PC på slaget kl 0900 når påmeldingen åpnet. På jobben den dagen stengte jeg derfor telefonen og benket meg foran jobb-PC'en. Denne muligheten skulle jeg ikke la gå fra meg. Jeg trodde det måtte litt flaks til for å få billett, men jeg kom gjennom på første forsøk og sikret meg dermed plass 30. august 2014. Klapp på skulderen til meg selv ;)

Oslo Maraton

Ojoj, gjett om beina merker gårsdagens løp i Oslos gater! Men likevel, ikke mye verre enn ventet. Beina er så klart stive og støle, men mye bedre i dag enn i går naturligvis.

Hvordan gikk så løpet? Mitt første maratonløp startet meget godt. Jeg var påmeldt på sluttiden 4:15. Dette er en sluttid som jeg har basert på halvmaratontidene mine fra tidligere. Jeg har lagt til litt ekstra margin og da regnet jeg med at fire timer pluss må være realistiskt. Løypen var delt i tre sløyfer. Først 10km, så samme runde igjen, men med en ekstra sløyfe rundt Botanisk hage. Siste runden var lik nummer to, men da med ca en mil ekstra mot Bygdøy (tror det er det det heter der? Vestsiden av Oslo sentrum vertfall.) Jeg merket litt tunge ben ca halvveis, men følte meg fortsatt helt ok. Tilbake mot sentrum og siste del av siste runde gikk også veldig godt. Jeg lå an til en tid ned mot 3:30 faktisk og tok fortsatt igjen flere løpere, selv om det ikke ble like mange nå som i begynnelsen. Men formen var god den. Ved Festningen ca nådde vi 30km og nå begynte det å bli tungt. Fortsatt var motivasjonen god, men nå begynte enkelte å ta igjen meg og ryggen jeg hadde hengt på begynte å sige i fra. Surt, men det begynte å gå opp for meg at jeg kanskje hadde gjort den klassiske feilen å starte for hardt ut?! Ja ja, keep on goin', tenkte, jeg. Men ved 7km igjen DA smalt det i beina. Kramper og null krefter igjen! F..n! Helte innpå gel og Powerade, men fortsatt svintungt å løpe. Nå virkelig stormet det forbi meg av løpere som hadde ligget bak. Arrrg! Hold ut, du kan ikke gi deg nå! Løp på videre og ikke tenk på smertene. Jeg måtte desverre stoppe flere steder og prøve å strekke ut musklene. Nå var det rent hel..te å løpe. Eller, det var ikke så mye løping som det var gange.. Kjente meg som en åttiåring der jeg forsøkte å stable beina bortover! Siste to km før mål begynte smertene og krampene å gi seg og jeg klarte faktisk å jogge inn til mål! Ikke fort, men det var mer jogging enn gåing vertfall.

Mitt første ordentlige maraton gjennomført! Tiden ble 3:57 og det er jeg strålende fornøyd med, selv om ryggen jeg hang på kom 19 minutter før meg. Dette ga mersmak, kanskje det blir Oslo neste år også?

Baseline

For å vite om treningen gir fremgang eller ikke så har jeg gjort en del uformelle tester på formen min de siste ukene. Både kondis og styrke mener jeg bør kunne si noe om den generelle fysiske formen jeg (ikke) er i. Men målet er jo å sykle Grenserittet på en bra tid, så jeg har også lagt til tre strekninger som jeg skal sykle så ofte som mulig frem til august neste år. Det er jo tiden jeg sykler på som er det avgjørende til syvende og sist. Strekningene varierer i lengde og underlag, fra bare asfalt til mer teknisk terreng. På denne måten får jeg både mil i beina og teknikk.
Planen er å trene intervall og generell kondis nå frem til slutten av september. Dette fordi jeg skal delta i Oslo maraton og da trenger jeg å løpe av meg litt valpefett ;) Men i løpet av vinteren vil det bli mer fokus på styrke og spinning, inkludert noen sykkeløkter på dager hvor det er ikke er glatt eller veldig kaldt.Utover våren blir det igjen mer kondisjon og sykkelmil i beina. Det blir forhåpentligvis også deltagelse i flere ritt til neste år. Jeg vurderer også å få hjelp til sykkeltilpassing og fokus på riktig og effektiv sykkelteknikk. Det er sikkert noen minutter å spare på det også.

Mine foreløpelige tall på fysikk og helse (VO2max er basert på hvilepuls):

Kondis

Hvilepuls	53
Maxpuls	200
VO2max *	54

Styrke

Knebøy	140kg
Benpress	183kg
Benkpress	70kg
Chins	12stk
Dips	13stk

Kroppsmål

Lår	56,5cm
Mage	85cm
Vekt	84kg
Fettprosent	14%

Løp

400m	1:25
3000m	12:30
10 000m	47:30

Sykkel

33km asfalt	1:06
45km terreng	2:12
64km blandet	2:37