torsdag 26. september 2013
Birkebeinerrittet 2014
søndag 22. september 2013
Oslo Maraton
Ojoj, gjett om beina merker gårsdagens løp i Oslos gater! Men likevel, ikke mye verre enn ventet. Beina er så klart stive og støle, men mye bedre i dag enn i går naturligvis.
Hvordan gikk så løpet? Mitt første maratonløp startet meget godt. Jeg var påmeldt på sluttiden 4:15. Dette er en sluttid som jeg har basert på halvmaratontidene mine fra tidligere. Jeg har lagt til litt ekstra margin og da regnet jeg med at fire timer pluss må være realistiskt. Løypen var delt i tre sløyfer. Først 10km, så samme runde igjen, men med en ekstra sløyfe rundt Botanisk hage. Siste runden var lik nummer to, men da med ca en mil ekstra mot Bygdøy (tror det er det det heter der? Vestsiden av Oslo sentrum vertfall.) Jeg merket litt tunge ben ca halvveis, men følte meg fortsatt helt ok. Tilbake mot sentrum og siste del av siste runde gikk også veldig godt. Jeg lå an til en tid ned mot 3:30 faktisk og tok fortsatt igjen flere løpere, selv om det ikke ble like mange nå som i begynnelsen. Men formen var god den. Ved Festningen ca nådde vi 30km og nå begynte det å bli tungt. Fortsatt var motivasjonen god, men nå begynte enkelte å ta igjen meg og ryggen jeg hadde hengt på begynte å sige i fra. Surt, men det begynte å gå opp for meg at jeg kanskje hadde gjort den klassiske feilen å starte for hardt ut?! Ja ja, keep on goin', tenkte, jeg. Men ved 7km igjen DA smalt det i beina. Kramper og null krefter igjen! F..n! Helte innpå gel og Powerade, men fortsatt svintungt å løpe. Nå virkelig stormet det forbi meg av løpere som hadde ligget bak. Arrrg! Hold ut, du kan ikke gi deg nå! Løp på videre og ikke tenk på smertene. Jeg måtte desverre stoppe flere steder og prøve å strekke ut musklene. Nå var det rent hel..te å løpe. Eller, det var ikke så mye løping som det var gange.. Kjente meg som en åttiåring der jeg forsøkte å stable beina bortover! Siste to km før mål begynte smertene og krampene å gi seg og jeg klarte faktisk å jogge inn til mål! Ikke fort, men det var mer jogging enn gåing vertfall.
Mitt første ordentlige maraton gjennomført! Tiden ble 3:57 og det er jeg strålende fornøyd med, selv om ryggen jeg hang på kom 19 minutter før meg. Dette ga mersmak, kanskje det blir Oslo neste år også?
Hvordan gikk så løpet? Mitt første maratonløp startet meget godt. Jeg var påmeldt på sluttiden 4:15. Dette er en sluttid som jeg har basert på halvmaratontidene mine fra tidligere. Jeg har lagt til litt ekstra margin og da regnet jeg med at fire timer pluss må være realistiskt. Løypen var delt i tre sløyfer. Først 10km, så samme runde igjen, men med en ekstra sløyfe rundt Botanisk hage. Siste runden var lik nummer to, men da med ca en mil ekstra mot Bygdøy (tror det er det det heter der? Vestsiden av Oslo sentrum vertfall.) Jeg merket litt tunge ben ca halvveis, men følte meg fortsatt helt ok. Tilbake mot sentrum og siste del av siste runde gikk også veldig godt. Jeg lå an til en tid ned mot 3:30 faktisk og tok fortsatt igjen flere løpere, selv om det ikke ble like mange nå som i begynnelsen. Men formen var god den. Ved Festningen ca nådde vi 30km og nå begynte det å bli tungt. Fortsatt var motivasjonen god, men nå begynte enkelte å ta igjen meg og ryggen jeg hadde hengt på begynte å sige i fra. Surt, men det begynte å gå opp for meg at jeg kanskje hadde gjort den klassiske feilen å starte for hardt ut?! Ja ja, keep on goin', tenkte, jeg. Men ved 7km igjen DA smalt det i beina. Kramper og null krefter igjen! F..n! Helte innpå gel og Powerade, men fortsatt svintungt å løpe. Nå virkelig stormet det forbi meg av løpere som hadde ligget bak. Arrrg! Hold ut, du kan ikke gi deg nå! Løp på videre og ikke tenk på smertene. Jeg måtte desverre stoppe flere steder og prøve å strekke ut musklene. Nå var det rent hel..te å løpe. Eller, det var ikke så mye løping som det var gange.. Kjente meg som en åttiåring der jeg forsøkte å stable beina bortover! Siste to km før mål begynte smertene og krampene å gi seg og jeg klarte faktisk å jogge inn til mål! Ikke fort, men det var mer jogging enn gåing vertfall.
Mitt første ordentlige maraton gjennomført! Tiden ble 3:57 og det er jeg strålende fornøyd med, selv om ryggen jeg hang på kom 19 minutter før meg. Dette ga mersmak, kanskje det blir Oslo neste år også?
Abonner på:
Innlegg (Atom)